Og ennå en stund vil det gå før vi får de første arrangementene i Kulturlåven på Herre-Skjelbred. Erfaringen har vist at det er vanskelig “å få folk ut”  etter jule-og nyttårsstria. Mens vi venter kan det kanskje være på sin plass å besinne oss på hva det er vi vil med det som også har fått navnet “Kulturlåven i Høyjord”.

Ved siden av en kort historikk over gården Herre-Skjelbred, lot jeg i fjor trykke en brosjyre som også innholdt et forsøk på en programerklæreing. Den gjengir jeg her nå.

Programerklæringen:

Hva jeg her skriver om mitt ønske om å høyne de kunstneriske opplevelsene, begrenser ikke dette seg til å arrangere mer eller mindre vellykkete arrangementer. Jeg vil også prøve å sette dem inn i en større sammenheng.  Dermed håper jeg å komme på sporet av deres egenart. Kanskje også på sporet av oss selv. Hvordan dette skal skje, vet jeg ikke nå. La oss prøve, og la oss overraskes.

GODT  NYTT  ÅR.

Hilsen Thoralf

For mange forbindes denne kvelden i hovedsak med pakker, kaker og god mat. Det som ellers “skjedde i de dager” for lenge siden, oppfattes som et godt eventyr for barn. Og det er det vel også. Ja, for på sett og vis kan det vanskelig oppfattes som noe annet. Her er det jo snakk om jomfrufødsel, og det høres unektelig eventyrlig ut. Vi kan vanskelig ta dette på alvor utenfor troen, men der er det i følge statistikken, fler og fler som må melde seg ut.Noen akseptabel forklaring på hva det fortelles om i juleevangeliet, finnes ikke i  vår rasjonelle og vitenskapelige virklighet.

Vi er altså henvist til eventyrets, eller mytens verden. Men disse skal ikke forklare, de skal bety. Eventyret om Askeladden og Juleevangeliet skal skal også det. De skal ikke forklare, de skal bety.

Plutselig blir det helt vanskelig, for da kan det tenkes at vi vil måtte innse, så det “fær i oss”, Som Vesaas sa i en annen forbindelse,  at vi i Juleevangeliet spesielt og Kristedommen generelt, står overfor en av de største erkjennelser menneskeheten har frembragt. Men til dette trenger vi kanskje mer enn de dagene som er igjen før Julaften i år.

Med dette bildet ønsker jeg dere en gledelig Jul.

Hilsen
Thoralf

Gleden er borte  lik bladene, som her er slått av.

De nakne belgene, som et bilde på plikten, henger alene nede på den ribbete stilken, etter at hardt regn her har herjet over åkeren.

“Forferdelige øyeblikk, tilbakeslaget skjer . . “ skriver  den engelske dikter og forfatter, Emely Brontè.
“Når øret atter hører, og øyet atter ser.
Når hjernen atter tenker.
Når ånden føler kjødet, og kjødet sine lenker.”

Ikke så lite herjet forsøker mange fortvilet å holde fast på gleden, tross alt. Det er det grunn til, for nå er det fare på ferde. Kynismen er rett rundt hjørnet.
Madonna skal ha sagt at når hun nå engang har bare ett liv, vil hun oppleve så meget som mulig. Hvor trendsettende den holdningen var, kan vi se av utbredelsen av det som går under navnet “opplevelses-, eller morosamfunnet.”
Nærgående blir det naturligvis, når vi må føye “kultur” til denne frimerkesamlingen av opplevelser vi samler på.  Alt må bidra til følelsen av at vi lever, må vite.

Under overskriften: “Sorte svaner synger ikke”, skriver Bodil Fuhr i A-magasinet i september at selvskading blant unge er blitt et sosiologisk fenomen. kunst, mote og medier skal bidra til at  stadig flere unge føler at bare den selvpåførte lidelsen kan forhindre det indre kaos og den smertelige indre livløsheten i å ta overhånd. Det kan nesten høres ut som om dette er siste stasjon, avstigning på venstre side.

Men kan det ikke også tenkes at dette er en  b e g y n n e l s e   til noe?

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche skrev: “ Jeg elsker de som ikke vet å leve.”
Det lyder nesten som en advarsel.  Og som et håp.

Solen står senere opp nå.

Et tegn som vitner om at det som må ha vært av sommer i år, definitivt er over. Nå lever sommeren videre i oss som et “forbi”: som muligheter som var, eller som minner . . . . lik vissent eller gyllent løv, alt etter øynene som ser.

Slik satte sommeren spor av levet liv i oss.

Vi opplever disse sporene i oss selv, vi ser dem i hverandre og vi ser dem i naturen omkring oss.

Men er det nå virkelig spor av levet liv, dette? Ville ikke det ha betydd at vi har levet våre valg? Er dette heller spor av at livet bare har levet i oss? At vi bare har latt oss drive altså?

Men har de fleste av oss et valg egentlig? Tvinger ikke hverdagen, kone, barn og bikkje at vi “henger i”, som det heter? Eller plikten som det også heter? Hvordan kan vi se løvet på trærne som gyllent her?

Den indiske vismannen, Rabindranath Tagore, sa engang:

“Jeg sov og drømte
at livet var glede

Jeg våknet og så
at livet var plikt

Jeg gjorde min plikt og så
at livet var glede”

I likhet med forrige lørdag, den 13. august, sang Kjerstin Løvdal, Ragnhild Motzfeldt og Kari Lise Høgseth fremragende også denne lørdagen. De ble akkompagnert av Helge Evju. De fremførte barneoperaen med en smittende begeistring og hevet dermed det hele opp på et enda høyere nivå.

De som var møtt frem, ønsket “De Tre Damene” velkommen igjen med en hjertelig applaus.

Det begynte så smått. Vi hadde bestilt gratis buss fra Tønsberg. Den kom frem med seks personer. Dette var katastrofen. Trodde vi. Men etter hvert kom den ene bilen etter den andre sakte rullende, og det ble til slutt ganske folksomt her.

Folk ruslet inn i teltet vi hadde satt opp og satt i små grupper med sin spekemattallerken og et godt drikke,

mens de snakket dempet og hyggelig med hverandre, til musikk av Mozart.

Etterpå gikk de inn i haven,

hvor de satt,

eller vandret omkring og tok inn inntrykkene de fant der. Eller de ruslet på veien “vestover”, mellom åker og eng og ble seg bevisst at de nå var i Andebu. Dette navnet har selvfølgelig ikke med Donald Duck å gjøre, noe faktisk enkelte tror. Derimot henviser navnet vel heller til det gammelnorske Ande-bu, der hvor Ånden bor. Riktignok har jeg ikke vitenskapelig støtte for å anta dette, men det er påfallende at “Heimdal” heter det stedet i nærheten hvor riksvei 312 går over i 306, og som går opp til Høyjord stavkirke. “Ouff” heter stedet rett oppe i Vivestad, og som skal henvise til Odin. Enda litt lenger nord ligger Hof. Helt galt kan det altså ikke være å holde fast ved forståelsen av Andebu, som stedet hvor ånden bor.

Andre tok en tur bort til bautaen, som min bror og jeg fikk reist i 2001, til minne om alle de husene som sto her og menneskene som engang bodde her, hvor det nå er åker. Stenen fant jeg for lenge siden oppe i Nautås her,

og som ifølge Øystein Orerød ved fylkesmuseet, skal være av samme bergart som i Slottsfjellet.

Etter rikelig tid til dette, kunne vi gå opp på låven,

hvor “De Tre Damene”, Kjerstin Løvdal, Ragnhild Motzfeldt, Kari Lise Høgseth, utdannet ved Statens Operahøyskole, og deres akkompagnør, Marius Kvits, ventet.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at de sang henrivende vakkert, blandet med begeistret og fremragende skuespillerkunst. De uttrykte et spenn i fremførelsen og i operautdragene, som fikk meg til å tenke på et dikt av Per Arneberg. Der heter det: “ Hvem er du o sjel, for hvem et fuglefløyt ved strendene en kveld, er som en engels aftensang, og dødens sendebud.”

Publikums begeistrete applaus krevde naturligvis ekstranummer.

Operatrioen De tre damene har hatt stor suksess med sine konserter siden de høsten 2007 ble ”oppdaget” av David Steel, leder av Musikkens Venner i Arendal. Den dyktige og humørfylte trioen har alltid trukket fulle hus og skapt stor begeistring både hos publikum og i pressen. Trioen samarbeider med flere dyktige akkompagnatører, som for eksempel operaens huspianister Helge Evju og Markus Kvits. På noen av sine konserter inviterer de gjerne med seg mannlige sangerkolleger (for eksempel sjarmører som Espen Langvik eller Mads Wighus) for å sprite opp intrigene.

De tre damene byr på tersetter, duetter og arier fra opera- og operetterepertoaret og benytter seg av enkel regi og koreografi, samt underholdene muntlige presentasjoner. En operakafé med De Tre Damene er en spesiell opplevelse fordi damene gjennom sitt aktive samarbeid har lært hverandre å kjenne svært godt som utøvere. Dette gir dem en spesiell trygghet og frihet på scenen, noe som resulterer i vakker samklang, improviserte innfall og levende formidling. Operakafé er en intim forestillingsform som legger forholdene til rette for ”nærkontakt” med publikum. Det magiske øyeblikket som oppstår i hvert enkelt møte mellom De tre damene og deres publikum skaper en unik mulighet til å ta del i en opplevelse man sent vil glemme!

De Tre Damene består av Ragnhild K. Motzfeldt, Kjerstin Løvdal og Kari Lise Høgseth. De var alle tre avgangsstudenter ved Statens Operahøgskole våren -09, og var i sesongen 2009-2010 solistpraktikanter ved Den Norske Opera. Nå er de frilanssangere på heltid og opptrer både sammen og hver for seg.

Kjerstin Løvdal,

(sopran) kommer fra Sandnes i Rogaland. Hun har bachelor i klassisk sang fra Griegakademiet i Bergen og avsluttet masterstudiet i opera ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2009. Gjennom operastudiet har hun fått mulighet til å gjøre flere roller, bl.a. Zerbinetta, Consepsion, Norina og Carolina. Sommeren 2003 sang hun sammen med de to andre medlemmene i Opera Ung den egenproduserte forestillingen SåpeOpera under Nordland musikkfestuke. Kjerstin har vært styremedlem i Norsk tidligmusikkteater siden 2005, og har hatt hovedrolle i samtlige av teaterets oppsetninger; Poppea, Dido, Serpina, Beatrice. Under Operafestivalen i Oslo på Operagallaen der Elisabet Nordberg Schultz presenterte unge talenter sang Kjerstin, september 2007 . Ultima 2007 urframførte hun stykket Folkstories, stykket er komponert spesielt for Kjerstin`s stemme og klassisk gitar av Jan Erik Mikalsen. Hun er 1.dame i gruppen De tre damene som har gjordt en rekke konserter de siste årene på sør – og østlandet i sammen med pianist Helge Evju. Kjerstin har vært solist ved to anledninger med Kongelige Norske Marines Musikkorps september 2008. I februar 2009 mottok Kjerstin stipendet Musikkprisen fra Sandnes Sparebank. Sesongen 2009/ 2010 var hun solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett, og har blant annet medvirket i Figaros Bryllup og barneforestillingen Forhekset.

Ragnhild Kristina Motzfeldt,
(sopran) kommer fra Asker og har en 5-årig bachelor i utøvende sang fra musikkonservatoriet Benedetto Marcello i Venezia, Italia, og en master i opera fra Operahøgskolen i Oslo. Ragnhild debuterte i 2005 som Blomsterpike i Wagners opera Parsifal ved operaen Grand Teatro la Fenice i Venezia. Ellers har hun blant annet sunget rollen som la Canterina i operaen med samme navn av Haydn, Celestina i operaen Che Originali av Mayr og Belinda i Dido and Aeneas av Purcell. Ved Kunsthøgskolen har hun blant annet sunget rollen som Grevinnen i Figaros Bryllup, Leïla i Perlefiskerne, Ginevra i Ariodante, Nancy i Albert Herring, Ilia i Idomeneo og Elisetta i Il matrimonio segreto. Ragnhild har også gjort seg bemerket innen barokkmusikk, og høsten 2006 vant hun 3. prisen i den prestisjetunge sangkonkurransen VIIe Concours de Chant Baroque de Chimay, Belgia. Sommeren 2009 var hun semifinalist i den internasjonale sangkonkurransen ”Toti Dal Monte” i Treviso, Italia. Ragnhild var solistspraktikant ved Den Norske Opera & Ballett sesongen 2009/ 2010, og har blant annet medvirket i Figaros Bryllup, Ariadne auf Naxos og barneforestillingen Forhekset. Våren 2010 sang hun rollen som Micaëla i Bizet’s Carmen i Mo i Rana.

Kari Lise Høgseth,
(mezzosopran) er født og oppvokst i Skien. Sesongen 2009-2010 var hun solistpraktikant ved Den Norske Opera & ballett hvor hun blant annet medvirket i Rusalka av Dvořak og barneforestillingen Forhekset. Kari Lise har en fireårig bachelor i utøvende sang fra Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og master i Opera fra Kunsthøgskolen i Oslo. I Kunsthøgskolens produksjoner har hun gjort rollen som Ramiro i Mozarts La finta Giardiniera og Mum i Brittens Albert Herring, samt Fidalma i Il matrimonio segreto av Cimarosa. Som masterfordypning innstuderte hun tittelrollen i Rossinis La Cenerentola. Høsten 2008 sang hun Mamman i kammeroperaen Skallgångar under Ung Nordisk Musikk. Hun er styremedlem og fast solist i Norsk Tidligmusikkteater. Hun har vært solist i kirkemusikalske verker som Gloria av Vivaldi, Pergolesis Stabat Mater, messer av Mozart, Juleoratoriet og andre kantater av J. S. Bach. Hun har også gjort en rekke opera- og operettekonserter med trioen De tre damene. Kari Lise mottok Telemark fylkeskommunes kunstnerstipend i 2009. Høsten 2010 sang hun rollen som Mercedes i Bizet’s Carmen i Folketeateret i Oslo.

Nå som før er det gartneren som bestemmer hva som er ugress, og vi synes disse løvetennende er nydelig vi, der de på grunn av hyppig regn har kunnet utvikle seg. Samtidig minner de oss om at våren og forsommeren er på hell. Tankene går derfor frem i tid, til august.

Da kommer “De Tre Damene” til låven på Herre-skjelbred og vil lørdag den 13. august synge utdrag av forskjellige komponister, bla.a. Mozart, Berioz, Rossini, Puccini, Johan Strauss d.y og andre. La oss overraskes.

Som dere ser, er “Damene” ingen reprssentanter for traurig “finkultur”, men synger med glede og vil spre glede.

“De Tre Damene” kommer tilbake uken etter, lørdag den 20. august, da med barneopera. Med den appellerer vi til barn fra Høyjord-, Andebu- og Kodal skole. Men også til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og “farfars farfars far.” + onkler og tanter, i det hele tatt, hele familien.

Ingen må la seg skremme av at det er barneopera. “De Tre Damene” vil vite å gjøre den til et besøk, verd for alle. Og la oss ikke glemme: “Kan du gjennom din strid og din dåd, bevare det barnlige skjær til det siste, da har du regnbuen over grav, da har du glorien over din kiste.”

Velkommen.

Hilsen Thoralf.

Les mer om de tre damene her.

Vel vet vi at han er god, men dette ble en overveldende opplevelse. Vi ble også klar over, mer eller mindre bevisst, at her hadde vi med en sanndru person å gjøre. De som var kommet til denne konserten, visste å gi uttrykk for sin begeistring med stående applaus og trampeklapp.

Med et hyggelig samvær før konserten, med gjester fra fjern og nær, til spekemat, godt drikke og musikk av Mozart, ble dette i det hele tatt en kulturaften av de sjeldne.

Ha en fin sommer til vi sees 13. august.

Da kommer ”De tre Damene” og synger utdrag fra operaer.
20. august synger de barneopera.
Mer detaljerte opplysninger når tiden nærmer seg.

Thoralf Bjønnes

Les mer om Ole Paus her